HELE LANDET OMFATTES AV DIGITAL SYKMELDING FRA 15. JANUAR
Endringen innebærer at alle arbeidsgivere fra 15. januar må være beredt til å motta sykmeldinger og sykepengesøknader i Altinn. Inntektsopplysningsskjemaet blir ikke digitalisert før i 2019, og må derfor inntil videre leveres på papir som i dag.

En del fylker er allerede i gang med digital sykmelding. Dette gjelder begge Agder-fylkene, de to Trøndelagsfylkene, Oppland og fylkene i Nord-Norge.

Bare et fåtall medarbeidere skal ha tilgang
Av hensyn til personvernet er det viktig at det er et begrenset antall personer som kan motta sykmeldinger. Den eller de som mottar varslene om sykmeldinger skal gi tilbakemelding til NAV om hvem som er personalleder til den sykmeldte. NAV vil så gi personallederen beskjed.

Lederne får tilgang til sykmeldingen på nav.no
De enkelte lederne i bedriften trenger ikke forholde seg til Altinn. Når de er registrert som personalansvarlige ledere, får de tilgang til sin egen side på nav.no. Her finner de både sykmeldinger og sykepengesøknader. Hvis sykmeldingen er innenfor arbeidsgiverperioden, går sykepengesøknaden til arbeidsgiveren. Er den utenfor arbeidsgiverperioden, går den til NAV. Bedriften får kopi dersom den forskutterer sykepenger for den ansatte.

Les mer om digital sykmelding hos NAV:
www.nav.no/digitalsykmelding

REGNSKAP NORGE PRESENTERER «INGEN KJENNER DEG BEDRE»
De $este næringer er i dag inne i en digitaliseringsprosess. Det gjelder også regnskapsbransjen, og mange oppgaver som tidligere var manuelle automatiseres. Regnskapsførerens tradisjonelle rolle som regnskapsprodusent dreier mer og mer over i en rådgiverrolle innen regnskap og økonomistyring, som kan hjelpe bedriftene med å ta riktige valg og beslutninger. Regnskapsføreren har best forutsetninger for dette, fordi regnskapsføreren allerede har god innsikt i driften og gjerne er nærmere bedriften enn andre eksterne rådgivere.

For å øke bevisstheten rundt regnskapsførerens kompetanse, vil Regnskap Norge i slutten av desember og i januar sette søkelyset på regnskapsførerens rådgiverrolle gjennom kampanjen «Ingen kjenner deg bedre». Fire filmer viser – med humor og glimt i øyet – at ingen kjenner kundene sine bedre enn regnskapsføreren.

Ingen kjenner deg bedre, episode 1
Ingen kjenner deg bedre, episode 2

FRA 2018 BLIR DET PLIKTIG Å MELDE ELEKTRONISK ADRESSE TIL ENHETSREGISTERET
Den nye plikten gjelder både nye og gamle virksomheter.

Hovedformålet med denne nye plikten er at offentlige myndigheter skal kunne kommunisere elektronisk med virksomhetene. For at virksomheter skal kunne motta enkeltvedtak og andre viktige meldinger digitalt, er det offentlige pålagt å varsle om at slike meldinger er sendt. Til dette må det offentlige ha tilgang til det vi kan omtale som elektroniske varslingsadresser.

Hva er en elektronisk adresse?
En elektronisk adresse er i denne sammenheng p.t. enten en e-postadresse eller et mobilnummer det kan sendes SMS til.

Gjelder alle registrert i Enhetsregisteret
Plikten til å melde elektronisk adresse gjelder alle enheter registrert i Enhetsregisteret. Dersom et foretak eller annen registreringsenhet er registrert med såkalte underenheter, er det frivillig om det skal meldes inn særskilte elektroniske adresser også for disse. Hvis det ikke meldes inn noe særskilt for disse, vil de elektroniske adressene som gjelder hovedenheten bli benyttet.

Kun offentlige myndigheter har tilgang
Offentlige myndigheter kan kun bruke de registrerte elektroniske adressene til egen bruk, altså til enkeltvedtak, viktige meldinger, saksbehandling og forvaltningsoppgaver for øvrig. Myndighetene kan med andre ord ikke videreformidle de elektroniske adressene til eksterne parter.

Hvordan skal registreringen foregå?
Fra 15. januar 2018 vil alle nye virksomheter bli tvunget til å melde inn elektronisk adresse. Dette gjøres ved at disse opplysningene blir obligatoriske felter i skjemaet «Samordnet registermelding». Virksomheter som allerede er registrert i Enhetsregisteret og som har lagt inn e-post og/eller mobil i Altinn (i virksomhetsprofilen), trenger ikke å melde elektronisk varslingsadresse på nytt. Disse må bare oppdatere elektroniske adresser i Altinn ved endring. Slik endring skal etter hva vi har forstått kunne utføres under menyvalget «Profil» i Altinn. Her skal det medio januar komme et eget valg for slike elektroniske varslingsadresser.

Selv om Altinn inneholder elektroniske adresser allerede, er det viktig å vurdere om varsler til disse adressene når de rette personene.

Ta kontakt med din regnskapsfører hvis du ønsker å drøfte hva som kan være fornuftige løsninger for din virksomhet. For noen virksomheter kan det være heldig at regnskapsfører følger opp varslene.

SMÅ FORETAK UNNTAS FRA PLIKTEN TIL Å UTARBEIDE ÅRSBERETNING
Regnskapsloven forenkles fra 2018 på enkelte områder. Endringen som omfatter flest regnskapspliktige handler om å unnta små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning.

Små foretak som tar unntaket i bruk og dermed lar være å utarbeide årsberetning, må i note til regnskapet gi opplysninger om eventuell usikkerhet om fortsatt drift. Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår; 1) salgsinntekt på 70 millioner kroner, 2) balansesum på 35 millioner kroner og 3) gjennomsnittlig antall ansatte på 50 årsverk.

Det er også vedtatt forenklinger i selskapslovgivningen knyttet til åpnings- og mellombalanser ved stiftelse, fusjon, fisjon og omdanning.

Det forventes at disse forenklingene får virkning fra 1. januar 2018. Unntaket fra kravet om årsberetning vil i så fall gjelde for årsregnskapet for 2017.

For regnskapspliktige enkeltpersonforetak som defineres som små foretak, innføres mulighet til å utarbeide årsregnskap som bygger på skattemessig næringsoppgave. Den samme muligheten får ansvarlige selskaper med kun personlige deltakere, etter nærmere vilkår. Når dette trer i kraft er foreløpig usikkert.

Regnskapspliktige som er pålagt å utarbeide årsberetning og som jevnlig sysselsetter flere enn 50 ansatte, blir pålagt å redegjøre for status likestilling og likestillingstiltak. Her reverserer Stortinget en avgjørelse fra 2016.

SKATTEENDRINGER FOR 2018
I løpet av fem år har skatt på alminnelig inntekt blitt redusert fra 28 prosent til den nye skattesatsen som blir gjeldende for 2018 på 23 prosent. Dette merkes best hos aksjeselskapene.

For personlige skattytere skjer det samtidig en økning av satsene i trinnskatten, men de fleste skal basert på skattesatsene oppleve noe skattereduksjon. Marginalskatten på personlige skattyteres aksjeutbytter holdes noenlunde uendret.

For å stimulere til nyetableringer og investeringer i næringsvirksomhet innføres en ny opsjonsbeskatning myntet på små, nyetablerte selskaper. Det er en del betingelser, men hovedelementet ligger i at beskatning først skal skje når aksjene opsjonene relaterer seg til realiseres. Dette gjelder så fremt fordelen ikke overstiger 500 000 kroner. Hovedregelen er at fordelen beskattes når opsjonene innløses.

En skatteskjerpende endring for personlige skattytere er at skatteklasse 2 opphører. Denne skatteklassen gjelder i dag for ektefeller som beskattes samlet med ektefelle, noe som er aktuelt når den ene har svært lav inntekt. I tillegg gjøres det vesentlige endringer for pendlere, som i mange tilfeller mister pendlerfradrag for kost og losji. Som omtalt i egen artikkel innføres også delvis skatteplikt på diettgodtgjørelse.

De som leier ut egen bolig gjennom korttidsutleie får også en skatteskjerpelse. Leieinntekter fra utleieforhold som varer mindre enn 30 dager, der omfanget ikke er omfattende nok til at inntekten kan anses som virksomhetsinntekt, skal fra 2018 beskattes som kapitalinntekt. Det legges opp til et sjablongfradrag for kostnader, slik at 85 prosent av inntekten som overstiger 10 000 kroner, regnes som skattepliktig inntekt. Utleie av egen fritidsbolig beskattes på denne måten i dag.

Dette er ingen komplett oversikt over skatteendringene, men et utvalg av de mest sentrale endringene.

DELVIS SKATTLEGGING AV DIETT FRA 2018
I 2018 blir 150 kroner av diettgodtgjørelse skattepliktig.

I dag er diettgodtgjørelse som gis inntil statens satser skattefri for arbeidstaker. Fra neste år blir altså 150 av disse kronene skattepliktige for mottaker. Arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift av beløpet.

Endringen innebærer at arbeidsgiver må splitte diettgodtgjørelsen i en skattepliktig og en ikke skattepliktig del. I 2016 ble det innført delvis skattlegging av kilometergodtgjørelse, og nå innføres altså det samme for diettgodtgjørelser. Detaljene er i skrivende stund ikke klarlagt. Disse blir først klare når Skattedirektoratet fremlegger forskuddssatsene for 2018.

Det blir ett unntak fra skatteplikten. Dette gjelder sjåfører som kjører langtransport i Norge og i utlandet.

Den nye regelen gjelder bare diettgodtgjørelse og rammer ikke de som får refundert faktiske kostnader til kost på reiser i forbindelse med arbeidet. Den nye regelen kan gjøre det gunstig å gå over til å refundere faktiske kostnader i stedet for å gi diettgodtgjørelse.

Avtaler om skattefri godtgjørelse
I en del tilfeller er det avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker at det gis skattefri diettgodtgjørelse på yrkesreiser. Dette er gjerne formulert slik at diett gis i henhold til det som myndighetene til enhver tid godkjenner som skattefri diett.

Etter dagens regler er det samsvar mellom de skattefrie diettsatsene og statens satser. Innføring av delvis skattepliktig godtgjørelse medfører imidlertid at de som har slike avtaler nå mister en del av diettgodtgjørelsen. Siden 150 kroner av diett satsene nå blir skattepliktige, vil diett satsene i disse tilfellene dermed reduseres med 150 kroner.

De som har slike avtaler bør vurdere å endre på disse, dersom det er meningen at de ansatte skal få diettgodtgjørelse tilsvarende statens satser.

Reiseregninger for reiser gjennomført i 2017
Diettgodtgjørelse er å anse som arbeidsinntekt og skattlegges etter kontantprinsippet. Det er gjeldende regler og satser på utbetalingstidspunktet som skal legges til grunn, og ikke det som gjelder på reisetidspunktet. Det betyr at dersom reiseregninger for reiser gjennomført i år ikke leveres før neste år, så blir deler av godtgjørelsen skattepliktig.

For å unngå delvis beskatning av godtgjørelsen bør de som har foretatt reiser i år derfor sørge for å levere reiseregning og få utbetalt diettgodtgjørelsen før årsskiftet.

PRIVAT BRUK AV YRKESBIL – ELEKTRONISK KJØREBOK ELLER SJABLONGMETODE?
I fjor fikk vi langt enklere og relativt gunstige skattemodeller for arbeidstakere som kan bruke arbeidsgivers yrkesbiler til private formål. Har du vurdert om dere har gjort riktige valg i forhold til beskatningsmetode? Har du lurt på hva det innebærer å installere elektronisk kjørebok

Sjablongmodell eller individuell verdsettelse
La oss se nærmere på de faktiske konsekvensene av å velge sjablongmodellen ved privat bruk av yrkesbil. Vi går ut ifra at varebilen som skal beskattes er nyere enn 3 år og har en listepris på kr. 350 000. Trekker en ifra bunnfradraget på inntil kr. 150 000, står en igjen med kr. 200 000. Av dette beløpet blir en skattlagt for 30 %. Inntektstillegget for denne yrkesbilen etter sjablongmodellen er altså kr. 60 000.

Med individuell verdsettelse som skattemodell er bilens pris uinteressant, da kilometersats kr. 3,40 (2017-sats) er den samme uansett listepris. Forutsetningen for metoden er at bilen har en elektronisk kjørebok som dokumenterer alle turer, slik at arbeidsgiver kan hente ut innrapporteringsgrunnlaget direkte fra kjøreboken. Kjører arbeidstakeren for eksempel kun 2 000 private kilometer et år, så betyr det et inntektspåslag på kr. 6 800 for arbeidstakeren.

Sammenligner vi metodene for bilen i eksempelet så ser vi at arbeidstaker skal kjøre 17 647 private kilometer, før det lønner seg å benytte sjablongmetoden fremfor individuell verdsettelse.

Behov for veiledning?
Beskatningsreglene og det totale kostnadsbildet gjør at arbeidsgivere med yrkesbiler ikke bare trenger veiledning for valg av beskatningsmodell. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har ofte behov for veiledning i om kjøring med yrkesbilen er privat eller ikke.

Et annet viktig punkt er å få på plass gode avtaler om bruk av yrkesbilen, og etablere gode rutiner for innrapportering av privat kjøring med kjøreboken. Mange bør vurdere sterkt å ta i bruk elektronisk kjørebok.

Dersom du har yrkesbiler i din virksomhet og har spørsmål rundt beskatningsmetode eller bruk av elektronisk kjørebok, kan dette være et godt tema å drøfte med din regnskapsfører.

Ønsker du mer innsikt i enten skattereglene eller bruk av elektronisk kjørebok, tilbyr Regnskap Norge nettkurs i hvert av disse temaene. Se regnskapnorge.no/kurs.

NY DIGITAL TJENESTE FOR SØKNAD OM SKATTEKORT
Nå kan arbeidsgivere søke om skattekort for sine utenlandske arbeidstakere. Den nye tjenesten kan tas i bruk selv om arbeidstakeren ennå ikke har fått norsk fødselsnummer (ordinært F-nr eller D-nr). Dersom arbeidstakeren ikke har vært til ID-kontroll de siste to årene, må dette gjennomføres før skattekort blir utstedt. Her finner du tjenesten og mer informasjon om løsningen.

NÅ KAN DU BESTILLE TIME HOS SKATTEKONTORET
Skattekontorene tilbyr forhåndsavtalt tid for samtale, dersom det er ønskelig å diskutere problemstillinger om skatt, avgift eller folkeregistrering. Timebestilling tilbys parallelt med «drop-in-besøk», men forhåndsbestilte avtaler prioriteres. Det settes av et kvarter pr. samtale. Hvis det er behov for mer tid avklares dette ved oppmøte. Les mer og bestill time på skatteetaten.no.